Påske

Langfredag

(Utdrag frå "Med Ham til Golgata" av Fredrik Wisløff)

Hendene ble spikret på tverrbjelken. Føttene hang undertiden fritt; men oftest ble også disse spikret fast. Slik med Jesus. Knærne ble bøyd, så fotbladene kom inn mot treet. Når kroppstyngden slet i hendene, brakk ofte armene. På tross av den veldige lidelse inntrådte ikke døden hurtig. Hvis de korsfestede ikke døde av utmattelse, kunne de leve opptil et par døgn. Og all denne grufulle lidelse ble min kjære Frelser til del! Hvilken grenseløs kjærlighet! Ingen nagler kunne binde Ham til korset, han hang der frivillig - alene fordi Han elsket.

De (Yppersteprestene, de eldste og de skriftlærde) sa: Andre har Han frelst, men seg selv kan Han ikke frelse. Matteus 27, 42.


Visst kunne Jesus ha frelst seg selv. Ingen nagler kunne holde Ham til korset. Med et sukk til sin Far om befrielse ville Han ha vært reddet. (...) Og da naglene slet i hendene og febertørsten begynte å brenne, hvor lett kunne Han ikke ha steget ned av korset, og folket ville ha båret Ham på hendene og hyllet Ham som Messias. Jo visst kunne Han frelse seg selv. Men der ligger spotteordets sannhet: for så ville "de andre" vært ufrelste.


Påskedag
Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: "Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: 'Han er stått opp fra de døde."
Matteus 28, 1-6a